Tina J. Hafsaas

Sportsmagasinet 30.januar

2012-02-03T10:58:00.000-08:00

Forrige onsdag var en småhektisk dag. Den startet selvfølgelig med trening og skole, deretter var det å komme seg til klatreverket fordi jeg skulle holde mitt første foredrag. Eller retter sagt; en presentasjon om meg selv til en gira barnegruppe. Etter det møtte Jakob og jeg en fra TVZebra som skulle lage et lite innslag om "unge talenter" som satset klatring i Norge. Da ble vi først intervjuet, deretter klatret vi litt tau og buldret. Sluttresultatet ble overraskende bra, selv om det føles kunstig å høre seg selv snakke. Men men. Innslaget ble vist mandag 30.januar, og dersom du ikke fikk sett det, kan du se det her; http://sportsmagasinet.aventia.no/webtv/pages/default.aspx?clipid=29&sid=23

Helgen etter var det duket for årets første landslagssamling med to økter dagen. Lørdagen bestod av en styrkeøkt (vekter) på olympiatoppen og en tauøkt på verket, mens søndagen var det buldre/campus på verket og basisstyrke på OLT. Samlingen var veldig bra og lærerrik. Selv hadde jeg vært gjennom alle vektøvelsene tidligere i forbindelse med skoletreningene, men jeg lærte fortsatt mye og det var veldig gøy! og interessant.

Nå om dagen gjør jeg ikke stort annet enn trening, skole og trening. Men det er sånn jeg liker det! Om to uker reiser jeg til Sveits for å besøke en venninne og trene. Der skal jeg være en uke, og forhåpentligvis får vi klatret på litt forskjellige klatresentere og prøve MASSSE forskjellige ruter og flytt. Tror det blir veldig bra! Den siste dagen min der skal jeg være med på landslagssamling med Sveits og Slovenia, og det tror jeg kan bli veldig inspirerende og motiverende. Så denne turen gleder jeg meg veldig til!! Rett fra Sveits reiser jeg til Sogndal for Norgescupen som skal arrangeres der. Det blir min første konkurranse etter skaden, og jeg begynner å bli veldig spent. Etter konkurransen er det tre/fire dager med landslagssamling, også i Sogndal. Så disse to ukene tror jeg blir intensive, tunge og veldig morsomme! Jeg gleder meg i hvert fall!!!!

Ønsker dere alle en god helg og bra økter! :-)

twitter?

2012-01-21T08:25:00.000-08:00

mhm, fått meg twitter. sick. følg meg på tinaajh. eller tina johnsen hafsaas. kanskje jeg blir flinkere til å oppdatere der, enn hva jeg er her. kanskje ;)

jeg har endelig begynt å TRENE igjen!!! hadde min første sirkeløkt i dag, og den første ordentlige tauøkten i går. løftet også vekter for første gang i går, og det tror jeg skal bli morsomt å fortsette med. ord kan ikke beskrive hvor godt det føles å trene igjen!! neste helg er det landslagssamling, og det tror jeg kommer til å bli slitsomt, men veldig gøy og motiverende. gleder meg til å trene masse, bli sliten og veldig sår. det skal bli DIGG!!!!! motivert? bare litt ;)

Thailand

2012-01-17T01:25:00.000-08:00

Etter en lang reise er jeg endelig kommet hjem. Turen var fantastisk! Jeg fikk klatret masse og hadde et strålende opphold. Jeg var veldig usikker på mitt eget nivå før jeg dro, så hadde derfor ingen forventninger. Målet med turen var å klatre så mye som mulig, ikke henge meg opp i prosjekter og bare ha det gøy.

Den første uken klatret jeg bare lett, masse masse ruter rundt 7a. Dette gjorde jeg for å komme inn i klatringen, bli vandt med varmen og få opp psyken. Det var tross alt et halvt år siden sist jeg klatret ute. Etter hvert prøvde jeg litt hardere ruter, og plutselig flashet jeg den første 7cen etter skaden. Dette var Baby Gorilla på Tonsai Beach. Ruta passet meg utmerket, men jeg ble veldig overrasket over å flashe den.

Favorittsektoren min var definitivt stranda på Tonsai. Selv om sanden i seg selv er irriterende, er klippen og rutene fantastiske. Det var ufattelig mange ruter jeg ville prøve, og jeg fikk prøvd de fleste av dem. Men selvfølgelig ikke alle. For meg var det viktigere å prøve masse forskjellig ruter, fremfor å gå dem. Så selv om rutene var sinnsykt fete, var det få ruter jeg ble gira på å jobbe på. Men det var et par unntak, og det var Hang Ten, Sex Power og Art and Sport. Alle på stranda. Art and Sport var definitivt det kuleste ruta jeg prøvde på hele turen. Det var veldig lange flytt, med en ganske hard cruxsekvens og dødsfet klatring hele veien. Ruta passet meg ikke spesielt godt, så det var en morsom utfordring. Felles for disse tre rutene var at ingen av de passet meg særlig bra, fordi de alle var korte og intensive. Og makspumpen min er ikke så mye å skryte av for tiden, så det var veldig gøy med disse utfordringene.

Den fineste ruta jeg gikk tror jeg var Gillesnolimit på Cat Wall. Vanskelig å velge en favoritt, men denne ruta var lang og hadde ingen spesielle cruxflytt. Bare lang, fin og pumpende. Man står på en liten hylle å sikrer, så man har utsikt over hele Tonsai og Railay West. Og det var helt uten mygg!!! Linja er fet, ruta er lang og utsikten kunne ikke vært bedre. Det var en perfekt dag - dro opp dit i totiden, gikk alle rutene i første forsøk, avsluttet og gikk hjem langs stranda i solnedgangen. Dagen kunne faktisk ikke vært bedre.

Alt i alt var turen veldig bra, og jeg var mer motivert enn noen gang. Før syntes jeg uteklatring var litt frustrerende, og derfor ikke så gøy som alle skal ha det til. Men helt siden jeg valgte å fokusere på konkurranser og trening, har uteklatring bare blitt mer og mer morsomt. Jeg klarer å slappe av ordentlig og bare nyte klatringen. Hver eneste dag var en glede, og jeg skulle gjerne vært der lenger. Men nå, etter fire måneder er jeg endelig bra nok i armen til å kunne trene ordentlig, så nå skal det bli GODT å komme i gang igjen! Det blir kanskje tungt, men for å kunne gjennomføre nok en bra sesong er jeg nødt til å trene. MASSSE. Og selv om jeg fikk gått et par harde ruter i Thailand, er hverken jeg eller formen tilbake. Men det tyder på at ting går i riktig retning - nemlig OPPOVER.

Åja, en ting til; til de som måtte lure er jeg nå offisielt friskmeldt, selv om jeg har sett på meg selv som helt bra i en måneds tid. Armen er selvfølgelig fortsatt vond, men det blir heldigvis ikke verre så da er det bare å pøse på med klatring og trening!!!

Dette er de "harde" rutene jeg gikk. Jeg har ikke klatret nok ute til å ha en formening om gradene, så jeg satte dem i det som står i føreren. Men som dere kan se er nesten alle rutene i tynn skrift, som betyr at noen har logget dem som lettere enn hva jeg har gjort. I tillegg til disse gikk jeg sikkert 15 ruter opp til 7b+ som jeg ikke har logget. Var også en dag i Chong Plee som er en nytt felt 15 min fra Ao Nang, men har ikke fører så vet ikke hva de heter.. Også veldig bra sted!

bilde 1: Ola på Jai Dum
Bilde 2: Anine på Sex Powe
Bilde 3: Utsikten fra Cat Wall

Bilde 4: Printscreen fra 8a.nu

vinteroppdatering

2011-12-20T02:32:00.000-08:00

Tja, hva har skjedd siden sist!?

For et par uker siden var jeg i Slovenia sammen med landslaget. Først var det world cup, så samling og til slutt europacup. Det var veldig rart å være der uten å måtte forberede seg, varme opp, klatre og alle de tingene. Det var fortsatt gøy, og veldig motiverende. Men mest av alt rart. Spesielt på juniorkonkurransen. Mellom konkurransene skulle de andre trene og hvile, selv fikk jeg til tre dager i Misja Pec. Og det var definitivt feil tidspunkt å være skadet på... Jeg klarte å karre meg opp en 7a på topptau og en 6b på led. Ikke så veldig mye å skryte av, men det var tross alt første gang jeg klatret tau på over to måneder. Men det var veldig gøy å klatre ute på varm stein. Slovenia er et merkelig land. I Kranj, der vi bodde var det minusgrader, så kjørte vi ca 1 time retning Italia hvor det var sol og 15 grader. Man kunne klatre i t-skjorte (!!!). Utrolig deilig!

Etter Slovenia var det å komme seg hjem å begynne og klatre mer og mer og mer. Og nå klatrer jeg MASSSSE! Hver dag. Nesten hvert fall. Og det føles GODT! Jeg har ikke ord som kan beskrive hvor godt det føles. Nå er det ferie, og jeg skal klatre, klatre og klatre. Formen begynner å komme seg - for en uke siden kjempet jeg meg opp en 8- på verket, i går gikk jeg min første 7c i andre forsøk. Forrige uke strevde jeg med gule buldere, for et par dager siden gikk jeg flere rød og et svart bulder (som kanskje var rødt!?). Det er fortsatt et stykke igjen til der jeg var, men det gjør ingenting for nå går ting (endelig) i riktig retning. OPPOVER. Disse stusslige nyhetene er selvsagt ikke mye å skryte av sammenliknet med nyhetene som kommer fra Santa Linya nå om dagen, men for meg betyr det mye(alt) å være i gang igjen.

Om et par dager reiser jeg til Thailand, og det blir deilig. Klatring, sol og varme. Planen var at det skulle være en ferie kombinert med klatring, men nå blir det omvendt. Var der for et par år siden, og forhåpentligvis er formen bedre nå. Men for å være ærlig, så har jeg ingen anelse over hvilket nivå jeg er på om dagen. Jeg vet ikke om jeg kan gå 7a ruter, eller om jeg kan støte på litt hardere. For de som kjenner meg, vet de at det ikke passer meg så bra. Jeg liker å ha en plan. Jeg må ha en plan. Men det er litt vanskelig for tiden... (Dette er kanskje også et av mine største forbedringspunkter - å bryte ut av rutiner og planer.. Så dette er god trening for meg.) Armen er bedre, men jeg kan fortsatt ikke rette den ut. Den er definitivt sterkere enn hva den var for kun et par dager siden. I går landet jeg på strak arm for første gang. Og det var nesten ikke vondt! Så ting går som sagt fremover. Og det er det viktigste. Thailand-turen skal jeg bruke til å bli helt bra, så jeg kan begynne treningen når jeg kommer hjem igjen i januar. Da blir det på'n igjen med SIRKLER!

God jul og godt nytt år til alle der ute :)

bilder: Dere skjønner vel at det var kjipt å være i Slovenia når konkurranseveggen var så FET, og Misja Pec var så FETTTT!? Neste år, det er da det gjelder!!! ;)

liten oppdatering

2011-11-11T13:46:00.000-08:00

Det har ikke skjedd stort mye de siste ukene, og ettersom jeg ikke reiser så mye rundt har jeg heller ikke så mye å fortelle..

Men jeg trener en del alternativ trening. Jeg har løpt så mye at jeg nå er lei, og det er vel bare spørsmål om tid før jeg går lei terapimasteren også.. Om kort tid kan jeg begynne å klatre igjen. Forhåpentligvis kort tid. Jeg må bare klare å rette ut armen først. Selv om legen min ikke er helt fornøyd med det så har jeg klatret bitte litt. For at det ikke skal være for stor belastning på albuen klatrer jeg kun på bøyd arm, noe som gir meg ganske kort rekkevidde. Jeg får heller ikke holde i underklinger, og slopere er vanskelig ettersom jeg ikke kan rette ut armen. Så det går mye i jugs, crimps og litt mer jugs. Og kanskje en pinch i ny og ne. Men til tross for at jeg ikke får beveget meg og holdt de takene jeg vil, føles det likevel godt å kunne klatre litt.

Akkurat nå skulle jeg vært i Pau, Frankrike og forberedt meg til europacupen som er der i morgen og på søndag. Det er selvfølgelig surt å være hjemme, når jeg burde vært der. Men det kommer et år neste år!!! 2011 var mitt gjennombrudd - pallplass i junior VM og på tre av fire europacuper, ranket som nr. 2 i europacupen (akkurat nå), semi-finale i world cup, veldig nærme semi-finale i både buldring og tau på senior VM, nordisk mester i buldring og tau på seniorsiden, og tau på juniorsiden, perset ute ved å gå Fuego i Arco og andre bra plasseringer på den nasjonale arena. Men dette betyr vel ikke så mye? Det er jo bare plasseringer og resultater, det som virkelig betyr noe for meg er om jeg klarer å gjennomføre en best mulig konkurranse, for å gjøre det må jeg ha en best mulig oppkjøring og forberedelse, riktig innstilling og masse masse masse annet som skal være gjort riktig og som må klaffe. Jeg tror det er nesten umulig å gjennomføre en perfekt konkurranse fordi det er ALLTID noe man kunne gjort bedre, men det betyr ikke at man ikke skal strebe etter det. Og med denne innstillingen vet jeg at neste år kommer til å bli vel så godt som dette. 2011 er bare starten.

Ooog jeg har fått nye sko OG ny jakke!! Det begynner å bli en stund siden sist jeg hadde jet7, men mener å huske de var fantastiske. Blir spennende å se om jeg liker de like godt nå. Dette blir trolig siste paret med disse skoene ettersom Five Ten har sluttet å produsere dem. Jeg har også fått en ny Mammutjakke og den er TURKIS!!! Også har vi fått nye landslagsklær fra Houdini som er kjempe fine. Synd jeg ikke skal representere Norge noe mer i år.. Men kanskje jeg får en mulighet til å bruke noe av det i Slovenia? Vi får se :-) Fine er de i hvert fall!

høsten

2011-09-30T12:31:00.001-07:00

Tja, denne høsten hadde jeg store planer - akkurat nå skulle jeg vært i Puurs for å delta på world cupen, og derfra skulle jeg reise sammen med Mauela (Sveits) hjem til Norge. Sammen skulle vi trene hardt i to uker, så skulle jeg fortsette å trene hardt et par uker til for så å dra på EYC i Pau, helgen etter det world cupen i Kranj, så skulle jeg på samling for å finpusse formen før den den aller siste EYC som Youth A i Kranj. Og helgen etter det igjen var det junior nordisk i Stockholm. I tillegg til disse konkurransene skulle jeg også delta på NM både på tau og i buldring som begge er i slutten av oktober/starten av november. Og når sesongen var over skulle jeg ta meg en vel fortjent tre ukers ferie i Thailand. Men ting gikk ikke helt som planlagt...

Som jeg skrev i forrige innlegg så fikk jeg albuen ut av ledd under oppvarmingen på konkurransen i Munchen. Og etter det har jeg ikke vært i stand til å klatre, og det får jeg heller ikke gjort på mange mange uker. Er jeg (veldig) heldig så kan jeg begynne så smått om en fire ukers tid, er (veldig) uheldig må jeg vente i hele tre måneder. Om fire uker skal jeg på ny kontroll, så da får jeg vite når jeg kan starte igjen. Alt avhenger av hvor raskt det røkede leddbåndet gror og styrkes. Det er jo mye annet jeg kan trene utenom klatring, og det tenkte jeg å komme i gang med neste uke. De to siste ukene har jeg ikke gjort stort mye bortsett fra skole, og det har vært deilig. Men det er i perioder som dette man merker hvor mye klatringen egentlig betyr. Hvor lett det er å ta ting for gitt. Og ikke minst hvor mye tid man vanligvis bruker på det. Alle de timene jeg har lagt inn i klatringen for å komme opp på det nivået jeg er nå, men det har ikke vært for ingen nytte. Det har absolutt ikke vært bortkastet. Selv om konkurransesesongen for min del ble halvert, har jeg likevel hatt den aller beste sesongen (så langt). Den har gått over alle forventninger, og selv om jeg er skadet nå er den fortsatt ikke over. Det er over to måneder igjen, og er jeg heldig kan jeg være med på samlingen i Innsbruck og kanskje konkurransen i Kranj og Stockholm. Dette blir riktignok for å få mer erfaring, fordi jeg tror den beste måten for en konkurranseklatrer å bli bedre på, er å få masse erfaring. Og det får man ikke ved å delta på en konkurranse i året. Derfor skal jeg prøve å få med meg så mye erfaring som overhode mulig nå som jeg er ung. Jeg vet at jeg garantert får godt utbytte av det i fremtiden. Det kommer selvsagt til å bli tøft å være på de konkurransene og ikke være i form, når jeg vet at jeg kunne vært med å kjempet i toppen. Men å være skadet er en del av spillet, så man må får jo bare gjøre det beste ut av det.

Ps. det er forresten ingen garanti for at jeg kan klatre allerede i november, så vær å snill - kryss alt dere har av fingre og tær for at jeg får klarsignal fra legen om en måned. Da får jeg gjort det jeg liker aller aller best å gjøre, nemlig å konkurrere.

munchen

2011-09-20T10:24:00.000-07:00

... gikk ikke akkurat som planlagt. Jeg hadde jo tenkt til å ta revansj fra forrige helgs skuffelse (ikke at jeg var SÅ skuffa, men jeg visste jeg kunne så utrolig mye bedre). Jeg hadde forberedt meg veldig bra for helgens konkurranse og jeg følte meg klar. 10 min før kvaliken startet skulle jeg "bare" catche litt. Vi kom garantert til å få litt catching i kvaliken, så da var det greit å være forberedt på det. Men det gikk ikke fullt så bra. Fikk et ganske stygt fall fra toppen av veggen. Catchet sidelengs til en toppjug, fikk pendel og falt sidelengs ned på den hardeste tjukkasen jeg har sett (falt på), med armen først. Fikk albuen ut av ledd og måtte rett på sykehuset. Da jeg falt skjønte jeg raskt at den var ute av ledd, men jeg trodde jeg kunne klatre konkurransen selv om. Det var selvfølgelig veldig vondt, men da legen fortalte at jeg måtte på sykehuset og ikke kunne gjennomføre konkurransen, det var da ting begynte å bli fælt. Jeg hadde sett frem til denne konkurransen kjempe lenge, og det var det eneste jeg hadde tenkt på etter Merano, det og REVANSJ. Nå var det min tur. Men neida... Var på sykehuset i to dager, og de tyske legene var ikke så veldig positive. Om jeg skal følge deres råd med operasjon er resten av sesongen ødelagt. Men har hørt at leger er flinke til å overdrive så satser (håper) at de gjør det nå. I morgen skal jeg møte noen sportsleger på Ullevåll, og forhåpentligvis sier de noe annet. For hvis resten av sesongen er ødelagt vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

så kryss alle fingre og tær for at de er mer positive :)

Bronse EYC Merano!!!

2011-09-12T11:33:00.000-07:00

I helgen ble det arrangert tidenes første europacup i buldring for juniorer i den fantastiske italienske byen Merano. Det er kanskje et av de aller aller fineste stedene jeg har vært, og en av de beste konkurransene jeg har vært med på. Konkurransen var veldig bra arrangert, problemene var kule og været var bra. Og god mat selvfølgelig. Men hva annet hadde vi forventet når vi var i Italia!?

Uansett - kvaliken var på lørdag og jeg visste jeg måtte gjennomføre en bra kvalik for å gå videre til finale. Jeg flashet 10 av 12 problemer, og de to siste klarte jeg ikke å gå. Jeg er ganske fornøyd med hvordan jeg klatret i kvaliken og det holdt til finale med god margin. Etter kvalik lå jeg på 2.plass, og det vil si at jeg startet som nr. 5 i finalen som var på søndag.

I finalen klatret jeg greit. Ikke veldig bra, men langt fra dårlig. Så klatremessig er jeg ikke helt fornøyd. Resultatmessig har jeg egentlig ingen grunn til å være skuffa, men jeg er likevel det... På problem nr. 3 touchet jeg så vidt det var en liten teipbit og brukte fire forsøk, i stedet for 3 forsøk. Og det gav meg et sluttresultat med 3 topp på 6 forsøk. Noe som gjorde at jeg kom på 3.plass, fremfor 1.plass. Om jeg ikke hadde touchet den teipen hadde jeg faktisk fått min aller første internasjonale (utenom nordisk) seier. Så ja det er litt surt, og jeg er litt skuffa når jeg er SÅ nærme toppen. At en så liten ting kan utgjøre så mye resultatmessig er frustrerende. Når sånne ting skjer er det lett å bli mer fokusert på resultater og mindre på hvordan man gjennomførte konkurransen, men noen ganger går de bitte små marginene mot deg, og det er surt. Men jeg fikk likevel bekreftet at jeg har nivået til å være med å kjempe i toppen, og det føltes godt!! Det er utrolig gøy å holde et så høyt og stabilt nivå i både buldring og tau. Det var gøy å være med på en buldrekonkurranse igjen, selv om jeg (fortsatt) foretrekker tau. Men det er morsomt å gjøre litt av begge deler.

Har dessverre ingen bilder. Men komplette resultatlister finner dere HER ;)

Junior VM Imst

2011-09-01T08:30:00.000-07:00

Forrige helg (torsdag til søndag) var det årets største juniorkonkurranse som ble arrangert i Imst, nemmelig Junior VM. Jeg hadde satt meg abisiøse mål, og hadde relativt høye forventninger. Mye pga jeg har gjort det så bra på de tidligere konkurransene (europacupen i Bulgaria og Imst). Etter en uke med finpussing av formen i Innsbruck visste jeg at den var bra og jeg var klar for årets største og viktigste konkurranse. For min del har dette mesterskapet vært den værste konkurransen jeg har deltatt på, men også en av de aller aller beste.

Jeg våknet torsdag morgen med øye som var like stort som en tennisball. Jeg har lenge vurdert om jeg er allergisk mot mygg, men dette stikket bekrefter det. Jeg er definitivt allergisk. Da jeg så meg i speilet den morgenen ble jeg helt satt ut. Det var forferdelig. Da var det ca 1 time til jeg skulle starte oppvarmingen, og dette lovet ikke særlig godt for kvalifiseringen. På veien til hallen stoppet vi innom apoteket, og der var det ikke mye hjelp å få, bortsett fra en ispose som ikke var kald. Så det endte med at jeg varmet opp med solbriller. Inne. (ja du leste riktig....) Og jeg følte meg som en idiot. Tror jeg fikk mange rare blikk for å si det sånn. Da jeg skulle klatre kvalikruta hadde heldigvis hevelsen gått veldig mye ned, men det var fortsatt irriterende og svært forstyrrende. Jeg syntes det var vanskelig å fokusere på klatringen når alle spurte hva som har skjedd. Men til tross for det så klatret jeg ikke så dårlig. Ikke bra, men ikke dårlig heller. Jeg burde riktignok kommet lenger på ruta, og jeg merket tidlig at ting ikke stemte. Men ruta var kul og hard, så det var gøy å klatre.

Fredag morgen visste jeg at øyet kom til å hovne litt opp igjen (jeg ble derfor ikke overrasket), og etter kun en time eller to var hevelsen helt borte. Det gjorde det mye lettere å fokusere på det man skulle, nemmelig klatringen. Oppvarmingen føltes bra, klatringen føltes utrolig bra og fokuset var bra. Det eneste som manglet var "fighter-innstinktet". Også denne ruta var kul og hard, flyttene passet meg bra og jeg burde kommet et par flytt lenger. Det var et flytt som ikke passet meg noe særlig, og det var selvfølgelig det flyttet jeg falt på. Men det viktigste var å komme innenfor topp 26, og med en 11.plass etter begge kvalifiseringsrutene kom jeg til semi-finale med god margin. Men jeg visste jeg måtte klatre dritbra i semi-finalen for å oppnå årets store mål - finale i JVM. Jeg visste jeg var god nok for å klare det, men det er alltid vanskelig å få ut alt når det gjelder som mest...

Lørdag morgen våknet vi til regn, 10 grader og ingen hevelse på øyet. Ikke akkurat det beste

været og klatre ute i... Men det var ingen stopper for konkurransen, et par utsettelser, men ingen stopper. Jeg startet som nr. 16 og følte meg utrolig sterk under oppvarmingen. Semi-finalen var onsight og jeg hadde lest godt og visste nøyaktig hvordan jeg skulle løse alle flytt/sekvenser. Da jeg begynte å klatre tordnet(!!!!!) det faktisk. Starten var vertikal og litt teknisk, men alle takene var bedre enn forventet. Jeg klarte å karre meg opp til taket og slutten av ruta. Der ble takene plutselig dårlig. Veldig dårlige til å være i taktet. Små og slappe krimpere og to pincher. Man merket med en gang at dette var skrudd for å spytte av

så mange som mulig for å skille godt til finalen. Pga kulden og den tekniske delen klatret jeg ikke akkurat raskt, så halvveis i taket fikk jeg høre at jeg måtte kjappe meg. Jeg klatret raskt de siste par flyttene og touchet topptaket. Hadde det ikke vært for tiden tror jeg at jeg ville toppet, men topp minus er vel så bra. Fighter-innstinktet var på plass og jeg kjempet meg oppover (bortover). Det var vanskelig å finne flyten i starten, men jeg klatret bra i taket og det føltes utrolig godt. Spesielt med tanke på all motstanden jeg følte i starten av mesterskapet. Ut i fra hvor langt jeg var kommet i forhold til de som klatret før meg, trodde jeg at det skulle holde til finale. Men det var likevel 10 sterke jenter som klatret etter meg, så ingenting var garantert. Det var noen nervepirrende minutter, men det viste seg at det holdt til finale med gooood margin.

Pga mitt resultat fra semi-finalen (3.plass) så startet jeg som nr. 6 i finalen. Også nå føltes oppvarmingen bra og Stian var med i isolatet helt til jeg selv måtte gå. Han lagde flere passende buldere som fikk meg til å bli varm i de riktige musklene og for å bygge selvtillit. Jeg har alltid visst at selvtillit betyr mye, men etter denne konkurransen har jeg skjønt hvor mye det faktisk betyr. Hvert fall for meg. Uansett - finalen var også onsight, men denne ruta var vanskelig å lese. Starten var vertikal og teknisk, og i taket var fottakene like store som håndtakene og helt uten kalk og skygger. Så man så faktisk ikke hvordan takene var og hvor man skulle holde de. Det var litt frustrerende, men det går som regel greit å lese underveis i ruta også. Da jeg skulle klatre var det sent og temperaturen hadde kanskje sunket til 5 grader. Med andre ord veldig veldig kaldt. Starten av ruta var som sagt vertikal og veldig teknisk, så man kunne ikke akkurat løpe opp. Jeg brukte ekstremt lang tid og varmet fingrene i nakken for hvert flytt. Det føltes ikke særlig godt og jeg fant aldri flyten. Men heldigvis klarte jeg også nå å karre meg opp til taket hvor det harde begynte. Takene var veldig mye bedre enn forventet, og flyttene var lange. Akkurat sånn jeg liker det. Jeg kom meg forbi flere harde flytt og plutselig fikk jeg beskjed om å kjappe meg. Så da gjaldt det å "speede" opp og gå et flytt til. Etter et par flytt hørte jeg "tempo" enda en gang, og nå trodde jeg virkelig tiden var ute så da måtte jeg bare kaste meg til neste tak. Stian og jeg hadde blitt enig om at han skulle si "tempo" når det var 1min igjen, men da den svenske coachen sa det en gang til da det var 30 sekunder igjen ble jeg veldig forvirret. Jeg tror at jeg kunne kommet et par flytt lenger om den feilen ikke hadde blitt gjort. Jeg vet jeg ikke ville rukket å komme helt opp dit hvor Momoka (Japan) kom, men jeg kunne hvert fall gjort flyttene litt mer kontrollert, klippet et klipp og mest sannsynelig gått et par flytt til. Men det er jo bra jeg fikk beskjed om tiden, og ikke hadde gått ut på tid sånn som Katharina (Østerrike) gjorde. Hun ble nemmelig snytt for 3.plass som jeg kapret. Kjipt for henne, men UFATTELIG kult for meg!

Som jeg sa litt tidligere hadde jeg satt meg et ambisiøst mål for denne konkurransen, og det var å komme til finale i helgens Junior VM. Det vil si topp 8 etter semi. Å komme på pallen i årets junior verdensmesterskapet var ikke i tankene en gang. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få det til så raskt. Hvert fall ikke i år. Jeg har hatt en utrolig progresjon det siste året, og det er først nå jeg begynner å innse hvor mye jeg faktisk har hevet nivået. Det er så utrolig mye mer i konkurranser enn bare rene plasseringer og tall, men etter å ha stått på pallen foran så mange mennesker som applauderer kun for deg var et øyeblikk jeg ikke kommer til å glemme med det første. Men for min del syns jeg ikke at jeg gjennomførte en klatremessig bra konkurranse. Når det gjelder det mentale var jeg flink og jeg lærte masse. Det var en stor utfordring å omstille seg fra kvalifiseringen til semi-finalen. Men klatremessig kunne det vært bedre. Alt i alt er jeg fornøyd med konkurransen, selv om det kunne gått bedre (som det alltid kan) og det var en utrolig kul opplevelse. Alt er fortsatt uvirkelig. Jeg sitter fremdeles å ser på bilder fra konkurransen å tenker: "wow, var jeg der?", "er det meg!?!?" Det er som er drøm som går i oppfyllelse. Jeg har alltid ønsket og trodd at en dag var det jeg som skulle stå der. Men ikke så fort som i år. Det er helt ubeskrivelig. Og det at jeg slo Katharina Posch er uvirkelig. Sleveste Katharina Posch (for de som ikke vet hvem hun er, blir hun omtalt som den "nye" Johanna Ernst..) Og etter en sånn gjennomgang av årets største konkurranse blir man sulten på mer. Jeg vet jeg har mere inne og et mye større potensiale, så nå skal det trenes som aldri før!!!

Men noe av det aller aller kuleste med hele konkurransen var at Norge som en nasjon gjennomførte tidenes beste konkurranse. Vi har aldri noen gang tidligere hatt så mange finaledeltakere i et mesterskap. Vi var hele 3 stykker som kom til finalen. Det er kult for oss, men utrolig bra for konkurranseklatringen i Norge. Forhåpentligvis vil dette være med på å bygge opp/styrke det lille miljøet vi har her i landet, og hvem vet, kanskje om et par år har vi enda flere deltakere?

Alle bilder: Stian Christophersen

Bilde 1. tatt fra 2.kvaliken

Bilde 2. bare litt fornøyd

Bilde 3. viser kun halve veggen. setter ting litt i perspektiv.... føler seg ikke akkurat stor

Bilde 4. fra pallen i årets Junior VM

Europacup Imst

2011-08-18T01:32:00.000-07:00

Forrige lørdag og søndag var det europacupen i Imst som stod for tur. Dette var første gang jeg klatret på den nye veggen og jeg var veldig spent. Jeg gjorde det jo ganske bra på forrige konkurranse, og da følte jeg meg også ganske sterk. Noe som gjorde meg litt ekstra spent før denne konkurransen.

Første kvalik var på lørdag morgen og jeg startet relativt tidlig. Ruta var hard med mange lange flytt, men jeg klarte likevel å toppe. Ting føltes greit, men et lite stykke fra bra så jeg er veldig fornøyd med at jeg klarte å toppe en såpass hard rute, selv når ting ikke stemte. 2.kvalik var en mer pumpende rute og færre harde flytt, men ruta var fortsatt kjip.Etter en evighet med venting ble det endelig min tur. Jeg klatret ganske bra, og falt på siste flyttet. Hadde jeg stått litt annerledes med føttene hadde jeg garantert gått det siste flyttet. Følte meg ikke så sliten da jeg falt, og jeg var likevel fornøyd med klatringen min. Det føltes utrolig mye bedre på 2.kvalik enn på 1.kvalik. Uansett så var jeg kvalifisert videre til finale med startnr. 8 i morgendagens finale.

Finalen var en ren pumprute med over 60 flytt. Ruta så hard ut og takene virket dårlig. Heldigvis var de mer positive enn fryktet og jeg hadde goood kontroll hele veien. Etter å ha klatret feilfritt gjennom taket ble ruta plutselig hard på den siste mindre overhengende delen. Etter 50 flytt begynte jeg selvfølgelig å kjenne pumpen sige seg inn i underarmene, men jeg fortsatte. Et kjipt klipp som jeg ikke fikk klippet pga pumpen, og to flytt til så falt jeg. Sammen med østerriske Karoline fikk jeg poengsummer 59-, men ettersom jeg hadde bedre resultat fra kvaliken lå jeg som nr. 1 når det fremdeles var to klatrere igjen; franske Laura og østerriske Magdalena.

Jeg var svært fornøyd med min egen klatring i finalen, og ingen plassering kan overveie det. Men det endte med enda en fin 2.plass bak Magdalena (igjen). Alt i alt er jeg veldig fornøyd med denne konkurransen. Det er en av de beste konkurransene jeg har gjennomført hittil, selv om det er et par småting som kunne blitt gjort annerledes. Det er alltid noe som kunne blitt gjort bedre, så man er nødt til å ta med seg alt som gikk bra og jobbe videre med det som ikke gikk fullt så bra. Jeg har lært masse av denne konkurransen, og det skal jeg ta med meg videre. Sølvet som fulgte med er en stooor bonus.

Akkurat nå er Maria, Jakob og jeg i Innsbruck for å trene. Og etter to svært intensive dager er vi alle veldig slitne. Det skal bli godt med en siste sirkeløkt i dag før en vel fortjent hviledag i morgen.

Bilder: hentet fra Facebookgruppen IFSC Youth World Championship Imst 2011, fotograf; Ernst Riha

Bulgaria

2011-08-06T11:19:00.000-07:00

Når jeg deltok i min første internasjonale konkurranse høsten 2008 hadde jeg ikke trodd jeg skulle bli en av de beste. Nå, tre år senere er jeg en av de beste. Det føles rart, nesten uvirkelig. Jeg har trent ufattelig mye det siste året i håp om å komme til hver eneste finale europacupen 2011. Det er fortsatt mange konkurranser igjen, og alt kan skje både i finalen og under kvalifiseringen. Men jeg har troen på at dette kan bli en ufattelig bra sesong!!! I løpet av det siste året har jeg hatt en utrolig fremgang, og det ville jeg aldri klart uten min trener Stian Christophersen som kan ta veldig mye av æren for min forbedring. Det har vært mange tunge økter, men den gode følelsen man får etter å ha gjennomført en bra konkurranse er ubeskrivelig og det veier opp for alle de frustrerende og dårlige øktene og periodene jeg har vært gjennom. Uten Stian hadde jeg ikke vært der jeg er den dag i dag. Enkelt og greit. Så all takk til han!!!

Meeeen over til overskriften "Bulgaria". I går kom jeg hjem fra europacupen som ble arrangert i Veliko Tarnovo i Bulgaria. Jeg klatret bra på begge kvalifiseringsrutene. 1.kvalik var ganske lett og vi var veldig mange som toppet ruta. Jeg startet som nr. 1 og det føltes bra. Fikk et par timer hvile før 2.kvalik, noe som passet bra siden jeg ikke sov så godt den natten. 2.kvalik var mye hardere og mer fysisk enn hva rutene vanligvis er. Det var lange og tunge flytt på halvgode tak, noe som passet meg ganske bra. Pluss at den var mye kulere enn 1.kvalik. Ruta var ikke fullt så hard som den så ut som, og jeg falt på siste flyttet. Det var et utrolig langt flytt, men jeg burde strengt tatt gått den. Hadde jeg bare ha villet litt til så hadde det gått. Men jeg lå på delt 1.plass sammen med tre andre før finalen.

Torsdag morgen var det finalen som stod for tur. Det var en lang og hard rute som skulle klatres, og oppvarmingen føltes veldig bra. Også denne ruta bestod av mange tunge flytt etter hverandre, og veldig mye tyngre enn andre finaleruter jeg har klatret på. Ofte er de lette i starten, og blir gradvis hardere. Men denne ruta var hard fra starten av, og den ble egentlig bare hardere og harderere. Flyttene var generelt harde hele veien, og jeg tror den skilte bra. Jeg klatret bra og kom langt opp, plutselig kom det er kjempe hardt flytt opp til en sloper. Det var et typisk flytt man ville funnet på et tungt bulder, så jeg ble litt overrasket. Men i etterkant viste det seg at jeg hadde gått med feil hånd. Etter finalen lå jeg fremdeles på delt 1.plass med østerriske Magdalena, så da ble det superfinale. I følge IFSC regler skal det ikke lenger holdes superfinaler, men både Magdalena og jeg ønsket superfinale så da klatret vi en litt endret versjon av Youth A og Junior guttefinalen. Det var en rar rute med (alt for) mye struktur. Det var vanskelig å finne flyten og jeg var ganske usikker. Men jeg hadde absolutt ingenting å tape, så det var utrolig gøy. Jeg tror nok jeg kunne kommet et par flytt til, men det var som sagt en rar rute som jeg ikke helt fikk til å klatre bra på. Endte til slutt på en fin 2.plass bak Magdalena som er i en klasse for seg. Det er ikke uten grunn at hun kom på 3.plass i årets verdensmesterskap for seniorer i Arco for kun to uker siden.

Det føles utrolig godt å ha gjennomført en bra konkuraranse og jeg gleder meg til de kommende konkurransene. Jeg skal gi alt på hver eneste rute og ha det gøy!!!!

Ps. bilder kommer. snart

ONSIGHTPERS

2011-07-23T01:19:00.000-07:00

Hehey, i går onsightet jeg min første 8a; La Cusina D'inferno på Massone. Det føltes ikke så veldig hardt så tipper den er soft. Men det var likevel gøy å gå den i første forsøk. Det var ganske lett klatring med et bulder i toppen. Starten var faktisk veldig lett, mens bulderet på toppen så gjaldt det å finne de riktige takene. Ettersom det er kalk overalt er det litt vanskelig å se hvilke av de man skal bruke. Men jeg fant de riktige takene ganske raskt, og da føltes det greit. Om det er 8a eller ikke vet jeg ikke, men føreren sier nå hvert fall det. Om jeg ikke tar helt feil så er dette Norges hardeste jenteonsight, og det er gøy!!! Jeg hadde forøvrig også den forrige hardeste jenteonsighten med Makach Walou 7c+ i Ceuse fra 2009.

arco update

2011-07-22T02:50:00.000-07:00

hm, kvalifiseringen her i arco gikk ikke så bra. Leit å si det, men dette er en av de dårligste konkurransene jeg har gjennomført i år. Men jeg har likevel lært masse og hatt det kjempe gøy. Jeg hadde ikke helt dagen, og det var mye forskjellig som ikke gikk som det skulle. Men men, det er mange konkurranser nå fremover så da gjelder det å flytte fokuset til de i stedet for å irritere seg over at det ikke gikk så bra på onsdag. Restultatmessig var det helt OK, spesielt med tanke på at jeg hadde en dårlig dag. Dessuten er jeg tross alt fortsatt junior og jeg var her for å lære nye ting og kjenne på nivået, og det har jeg fått gjort.

MEN etter en nedtur kommer alltid en opptur, og i går gikk jeg Fuego. Det er min første rute gradert 8b, så det var gøy. Alltid gøy å perse, selv om jeg burde gått den i litt færre forsøk... Men det var deilig å få gått den. Følte meg overraskende fresh når jeg klippet ankeret, så kanskje pumpen ikke er så dårlig som jeg fryktet etter kvalifiseringsrutene på onsdag.

I dag er det semi og finale for jentene, og jeg skulle gjort hva som helst for å kunne være en av dem som klatrer. Og strengt tatt burde jeg vært en av de 26 som er i semi. Neste år!!! Siste konkurransen for min del er speed som er i morgen, kryss fingrene for at jeg ikke kommer sist ;)

foto: Lars Ole Gudevang

Ps. fler bilder kommer....

neesten semi i arco

2011-07-17T23:50:00.000-07:00

På lørdag var kvalifiseringen i buldring, og det gikk laaaaangt over forventet. Jeg endte på 21.plass og det var akkurat utenfor semi-finalen. Noe som var utrolig synd siden jeg var så nærme. Jeg gikk fire av fem problemer, og burde strengt tatt gått fem. Det problemet jeg ikke gikk hadde et balanseflytt som jeg ikke fant ut av før helt på slutten, men da gikk tiden ut og jeg hadde ikke tid til å fullføre. Hadde jeg funnet det ut litt tidligere tror jeg nok at jeg skulle klart å komme opp. Dette problemet var et av de ”lettere” som nesten alle gikk. Utrolig kjipt. MEN jeg flashet bulder nr. 4 som den ENESTE. Selv ikke verdensmester Anna Stöhr klarte det, og det var en catch(!!!). Siste problemet burde jeg ha flashet, og på problem nr. 3 så poppa jeg på et av forsøkene. Om jeg ikke hadde poppet og om jeg hadde flashet det siste så ville jeg vært akkurat innenfor semi, og man kan si at de to tullefeilene kostet meg semien. Men jeg har akkurat gjennomført en av de beste konkurransene mine (så langt), så jeg kan jo ikke være annet enn fornøyd. Det gikk utrolig mye bedre enn forventet, og for å være ærlig så hadde jeg trodd at nivået på buldrene skulle være hardere. Jeg følte meg sterk og hadde det kjempe gøy under hele konkurransen.

Foto: Lars Ole Gudevang

På onsdag er det kvalifisering på tau og det gleder jeg meg veldig til. Jeg skal gi alt og gjøre mitt aller beste for å gjennomføre en best mulig konkurranse. Det er av konkurranser man lærer mest, så jeg skal ta med meg alt av erfaringer videre.

Dette mesterskapet er en utrolig stor opplevelse å være en del av, og det er litt synd å si det, men jeg er her kun for å lære og få nye erfaringer. Min sesong begynner ikke før i starten av august, hvor første konkurranse er i Veliko Tarnovo i Bulgaria. Etter det kommer det en del konkurranser etter hverandre. Det gleder jeg meg skikkelig til!

for komplette resultatlister trykk HER

Chamonix

2011-07-15T01:27:00.000-07:00

f. Lars Ole Gudevang
På mandag dro jeg ned til Chamonix for å delta på world cupen som var der. Ettersom det var world cup hadde jeg ikke så store forventninger, men målet var selvøfølgelig å komme til semi. Jeg visste at om jeg skulle klare det var jeg nødt til å klatre utrolig bra på begge kvalifiseringsrutene. 1.kvalik var ute, mens 2.kvalik inne. Jeg gledet meg veldig til å klatre på begge så jeg visste det kom til å bli en bra konkurranse. Noe det ble.

Jeg startet ganske tidlig på 1.kvalik og følte meg klar for å klatre. Dessverre gikk det ikke så bra, og jeg visste at semien hadde røket. Selv om jeg kom ganske høyt opp, visste jeg likevel at jeg kom langt ned på lista siden ruta var såpass lett. 2.kvalik gikk heldigvis bedre og jeg toppet ruta. Den var vertikal, og merkelig nok så klarte jeg å karre meg opp. Vertikal er egentlig ikke min sterke side, og 1.kvaliken passet meg bedre, så litt rart var det at jeg gjorde det dårligst på ruta ute. Men jeg kom meg til semi og er veldig fornøyd med det. Det er jo tross alt de aller beste i verden som konkurrerer i world cup (både senior og junior) så det å bli blandt de 26 beste er bra for en liten jente fra Norge. Etter kvalifisering lå jeg på 22.pl, så da ble det semi med en liten margin.

Semi-finalen var på veggen ute, og været var ikke så veldig bra. Men det var ingen stopper for konkurransen - jeg startet som nr. 5 på ruta som bare bestod av mini-krimpere og høye fotflytt. Jeg surra litt i starten, men kom meg raskt og fant flyten. Jeg kom meg til og med gjennom taket. Ettersom vi ikke har så mye takklatring i Oslo er ikke det akkurat min sterkeste side, og for å være ærlig så kommer ikke dobbel tå-/heelhooks som det mest naturligste for meg. Men det var likevel veldig veldig gøy å klatre, selv om jeg kunne kommet et par flytt lenger. Men det kan man jo alltids, så alt i alt er jeg fornøyd med konkurransen. Det var utrolig deilig å få bekreftet at jeg er god nok for semi, selv om ting ikke klaffet på kvalikrutene. Det er juniorkonkurransene som er prioritert, så dette var utrolig bra trening for den kommende sesongen og ikke minst masse gode erfaringer i forhold til det mentale og rutiner som er en viktig del av konkurranseklatring.

Akkurat nå er jeg i Arco, og det skal bli spennende å se hvordan det går her. Det er en utrolig opplevelse bare å være en del av et verdensmesterskap for seniorer og det kommer til å bli god trening, masse nye opplevelser og erfaringer, og mye is fremover.

Jeg har dessverre ikke så mange bilder fra Chamonix, men jeg kan legge ut fler når jeg får dem. I mellomtiden legger jeg ut et fra semien som Lars Ole tok. Vet ikke helt hvorfor, men når jeg leger ut bilder her på blogspot så blir det så utrolig dårlig kvalitet....

Å! forresten, Magnus kom på 3.pl noe som er hans aller beste world cup plassering, så det er utrolig kult. Både for han og for Norge. Blir spennende å se hvordan det går her i Arco.

Stay tuned

den siste måneden

2011-07-06T02:28:00.000-07:00

Siden forrige innlegg har jeg ikke gjort så utrolig mye.... Det har ikke vært noen konkurranser, så jeg har hatt masse tid til å trene og jeg har til og med vært ute. på FETSUND.Overraskende bra faktisk. Jeg lurer på om jeg har undervurdert klatringen rundt Oslo. Jeg har i hvert fall prøvd litt på Pump Fiction, og det er en veldig fin rute. MYE finere enn hva jeg hadde forventet. Det har vært gøy å jobbe på den, og jeg vet det kan gå. Men problemet med red pointing er at det krever så utrolig mye tid, og om man ikke er villig til å investre den tiden som kreves får man ikke gått prosjektet sitt. Og litt sånn er det med Pump Fiction. Jeg vet det går om jeg bare gir det et par forsøk, men det er (fortsatt) konkurranser som er morsomst, så da er det førsteprioritet. For å gjennomføre en bra sesong, må jeg trene bra så da velger jeg heller en økt inne på verket fremfor en turut. Men rett etter Edinburgh var jeg et par ganger ute, og det var veldig morsomt. Det er utrolig deilig å klatre ute, og jeg innser nå at det er litt synd at jeg bare klatrer inne. Men det er det jeg vil, så da blir det sånn!

Forrige fredag var jeg på buldrekonkurransen på veko, og det var like bra som alltid. God stemning, fete problemer og mye forsinkelser. Kunne godt spart meg for det siste, men hva er vel veko uten forsinkelser???? Buldrene var skrudd av Jomar og Tor-Willy og det var stort oppmøte av deltakere, noe som var utrolig gøy! Jeg tror veko-konkurransene drar fler deltakere enn en norgescup, noe som er litt spesielt.. Konkurransen var hvert fall utrolig bra og det var god stemning. Litt dårlig oppvarming, noe som gjorde at det tok litt tid å komme i gang. I kvaliken var det 9 problemer, og jeg tror jeg gikk syv av dem. Husker ikke helt... Jeg lå hvert fall på del 1.plass sammen med Hannah etter kvalifisering, og vi endte faktisk helt likt etter finalen óg. I finalen var jeg ganske sliten og det tok lang tid å bli varm, noe som var dumt siden vi kun hadde 50 minutter på å gå så mange problemer som mulig. Den første halvtimen var tung og jeg fikk ikke til så mye, noe som var frustrerende siden Hannah var såsterk. Men etter hvert begynte jeg å få til ting, og siden forsøk ikke hadde noe å si gjorde det ikke så mye at jeg ikke flashet første problem og brukte mange forsøk på catchen som var et annet problem. MEN det gikk til slutt, og både Hannah og jeg gikk de to samme problemene. Ettersom vi var likt i kvalifiseringen også, måtte vi dele 1.plassen. Litt surt siden det bare kan være en vinner, men ok for denne gang. De hadde nok skrudd litt for hardt i vår finale, men det var likevel utrolig gøy!!!

Lørdagen etter dro vi på Loven for å klatre. Det hadde regnet i flere dager i strekk og alle fortalte oss at alt kom til å være vått, men det var det ikke. Vi var alle ganske slitne etter gårsdagens konkurranse, men vi fikk likevel klatret en del. Prøvde en 8a med en catch i toppen og en 7c+ til høyre for den. Må innrømme at 7c+en var hardere enn 8aen, merkelig nok... 7c+en var så intensiv med mange kjip flytt, mens 8aen hadde bare et kjipt og langt flytt. Husker dessverre ikke hva de heter, men tror en av de var Røykeloven. Vi møtte også en fyr fra NRK som lagde et kort innslag om klatringen på Loven, link er HER. Klatringen på Loven bestod mye av riss-klatring, og personlig så er jeg ikke så glad i det. Men det var faktisk dødskult å klatre på og det var kjempe gøy. Så alt i alt var det en kjempe fin tur med både konkurransen på veko og klatringen på Loven. Synd det var så langt å kjøre... Men det var verdt det!

mindre fottak enn på damtjern(!!!!!)

På mandag reiser jeg til Chamonix for å delta på World cupen der, også drar jeg videre til Arco neste torsdag. Der skal jeg delta på både buldring, led og speed. Siden jeg fortsatt er junior, er det junior-konkurransene som er førsteprioritet. Men det skal likevel bli gøy å være med i både Chamonix og Arco. Det er jo ikke så lenge til jeg er senior, så greit å kjenne litt på nivået. Og jo fler konkurranser man stiller i, desto mer erfaring får man. Så jeg gleder meg veldig! Skal bli godt å komme i gang igjen :)

se så pent!!!

Alle bilder: Gabriele Mazza

Edinburgh

2011-05-23T08:03:00.000-07:00

Aller først vil jeg gratulere Jakob med 3.plass!!!! Utrolig kult. Jeg fikk desverre ikke sett han klatre, men han klatret visstnok veldig bra. Noe han for så vidt alltid gjør.

Men i helgen var det europacup i Edinburgh, og Norge sendte tre deltakere; Jon Pål, Jakob og meg selv. Både Jakob og jeg kom til finale med et overraskende resultat fra kvalikene; han på 3. og jeg på 2. Men vi var begge klar over at det ikke hadde noen betydning, bortsett fra for startrekkerfølgen i finalen.

Begge kvalikrutene var ganske kule, den første var vertikal og den andre var bratt. Jeg må innrømme at jeg syntes den bratte var morsomst å klatre på, men det var likevel gøy å gjøre det bra på den vertikale. Jeg klatret ikke så bra som jeg ønsket, men likevel bra nok til å være en av fire som toppet i min klasse. 2.kvalik var som sagt bratt, og ruta var hard. Store flytt på store og relativt gode tak. Mye klemme-tak. Og ettersom det var veldig bratt, måtte man bare skvise de så hardt man kunne (nesten hvert fall). Jeg følte jeg klatret ganske bra, og kom faktisk nest lengst. Var sliten når jeg falt, men kunne kanskje klart å presset meg litt lenger. Men jeg er likevel fornøyd.

Finalen var på søndag og jeg startet som nr. 9, altså nest sist. Finaleruta var også bratt, men med litt mindre tak og den var nok også litt hardere. Før finalen føltes alt bra, jeg var ordentlig klar for å klatre og jeg gledet meg masse. Etter et par timer var det endelig min tur til å klatre og det føltes bra. Jeg klatret rolig og kontrollert hele veien, fikk til hvert enkelt flytt og hver sekvens. Men plutselig poppa foten og jeg falt. Jeg ble veldig overrasket, man er jo klar over at det kan skje, men det er så utrolig surt når det plutselig skjer. Med en gang var jeg veldig skuffet fordi jeg ikke var sliten når jeg falt, og at jeg kunne kommet mye lenger, men når jeg tenker over det nå så føles det ikke lenger så ille. Det var selvfølgelig kjipt å poppe med foten, men sånt skjer. Uheldigvis. Men det er bare å se fremover. Det er ikke så mye jeg kunne ha gjort annerledes i finalen, så jeg er fornøyd.

Dette var siste konkurranse for en liten stund, så nå skal jeg inn i en ny treningsperiode. Men om kun to korte måneder begynner sesongen og det kommer til å bli bra. DØDSBRA. Jeg gleder meg veldig. Har troen på at denne sesongen kommer til å bli tidenes beste.

her er en video siden jeg ikke har noen bilder. Første gang jeg lager en og lat som jeg er gadd jeg ikke å legge til en passende sang, så det ble uten lyd. Eller kanskje det er noe stemmer fra de som filmet... Men det er bare å ignorere ;)

JEG FANT BILDE (ikke så bra riktignok, men det var en bra tur!!!):

NORDISK MESTER JUNIOR OG SENIOR

2011-05-18T08:57:00.000-07:00

I helgen var det nordisk mesterskap i stavanger. Senior på lørdag og junior på søndag. Jeg ønsket selvfølgelig å delta på begge konkurransene, så det gjorde jeg.

Det var overraskende mange deltakere i dameklassen, så det var utrolig gøy. I tillegg til at rutene som var skrudd var dødskule. På selve konkurransedagen føltes ting utrolig bra og det lovet godt for finalen lørdag kveld. Både første og andre kvalik var ganske greie, men begge litt kjipe på hver sin måte. Første kvalik hadde et dieder som var småkjipt, mens andre kvaliken hadde en mantel og en litt kjip sekvens før det. Men jeg klarte til slutt å karre meg opp begge to, så da lå jeg likt med Maria og Matilda før finalen.

Finaleruta var lang, bratt og hadde masse små tak. Fra bakken så takene veldig små ut, men alle takene var positive og ikke så dårlig som jeg hadde trodd. Jeg hadde en ganske god flyt når jeg klatret og husker i grunn ikke så mye fra det. Annet enn at det føltes utrolig bra. Jeg kom veldig langt, jeg falt faktisk på det siste flyttet. Ja jeg burde ha gått siste flyttet og toppa.. Men jeg var kjempe fornøyd med å få til å klatre så bra som jeg gjorde da. Jeg var usikker på om det ville holde til seier, men det gjorde det. Det er jo selvfølgelig gøy å ta med seg. Men morsomst av alt var at hele konkurransen gikk så bra. Ikke bare finaleruta eller en av kvalikene, men alt gikk veldig bra. Både fysisk og mentalt.

På søndagen var det juniornordisk og nivået der var litt lavere. Jeg syntes det var vanskelig å ha den samme innstillingen til denne konkurransen, i tillegg til at jeg selvfølgelig var sliten etter gårsdagens konkurranse, så jeg klatret ikke fullt like bra. Men det holdt likevel til finale og seier.

Det er mer enn titler å hente i konkurranser, og uheldigvis er det titlene som får mest fokus. Det er selvfølgelig utrolig gøy å kunne ta med seg flere titler gjennom året, men for meg er det aller viktigste å kunne gjennomføre en bra konkurranse og en bra sesong. Ikke bare en bra, men så bra som overhode mulig. Og med denne konkurransen overstått kan jeg si at konkurransen som var på lørdag er noe av det beste jeg har gjort. Enn så lenge.

Dette mesterskapet er en av de bedre konkurransene som er blitt arrangert i Norge, så lenge jeg har holdt på i hvert fall. Så all ære til arrangørene i Stavanger!!!

junior norgesmester

2011-05-08T01:08:00.001-07:00

foto: Gabriele Mazza
forrige helg var det junior nm i buldring. Konkurransen ble arrangert på Tyrili i Lillehammer, og det var en svært vellykket konkurranse. Kvalikformatet var jam session, og personlig er jeg ikke så glad i det. Det tar bort så mye av konkurransefokuset og det blir mer som en vanlig buldreøkt. Men det var nok noe av meningen også. Heldigvis var det et annet format i finalen. Dette formatet har tidligere vært brukt på Arco Rockmaster konkurransene, og det var vel første gang det ble gjennomført her i Norge. Det er fire problemer, for hvert problem går en eller to stykker ut. Så til slutt står det to igjen og den som kommer lengst vinner. Spennende med nytt format og da må man ha litt mer kontroll på nervene enn hva man må ha når forsøkene ikke teller slik som det var i kvaliken. Bulderne var drit kule og det var en dødsbra konkurranse. Jeg endte med å flashe alle finalebulderne og fikk jeg en ny tittel i lomma; junior norgesmester i buldring.

På søndagen var det speed konkurranse, som også var ganske gøy. Man skulle klatre fire ruter i kvaliken, to i semi og en i finale. Ettersom det var fire klasser tok det veldig lang tid... Men etter 7(?) timer var det endelig ferdig og jeg vant den konkurransen også. Noe som gav meg en sammenlagt seier og en samling med NTG Lillehammer. Det tror jeg kan ble veldig bra. Vetikke helt når og hvor den skal være, men å trene med nye folk er alltid motiverende.

Foto: Lars Ole Gudevang

SEIER!!!!

2011-04-07T12:19:00.000-07:00

SENIOR NORDISK MESTER I BULDRING!!! Skikkelig uventet, men drit kult! Veldig fornøyd. Nå er jeg faktisk regjerende nordisk mester i både tau og buldring for seniorer(!!!)

Konkurransen var i Turku, Helsinki på et buldresenter der. Det var tyske Christian Bindhammer som skrudde og det var overraskende mange deltakere med. I jenteklassen var det 14 stykker tror jeg.

Uansett, kvalikene var på lørdag formiddag, mens finalen var på lørdag kveld. Formatet i kvaliken var det internasjonale IFSC formatet - fem buldere med 5 min på og 5 min av. Blir man ferdig før tiden går ut, får du de resterende minuttene/sekundene til å hvile. Det viktigste er å få gått så mange buldere så mulig, deretter teller forsøkene det tok for å gå problemene, så antall bonus og tilslutt antall forsøk bonus. Personlig likte jeg formatet veldig godt, det er første gang jeg testet det ut så det var veldig gøy og spennende. Jeg flashet alle kvalikbulderne ganske greit. De var kule og jeg var fornøyd med egen innsats. Det var lite som skilte mellom oss jentene, så hvert forsøk hadde mye å si. Men både Maria og jeg (som var de eneste fra Norge) kom til finalen.

Finalen begynte kl. 18 så vi hadde fått et par timer å slappe av på mellom kvaliken og finalen. Formatet i finalen er også internasjonalt IFSC format, men litt annerledes enn kvalikformatet. I finalen er det kun fire problemer, man får observasjon med 2 minutter per bulder så begynner man ut i fra resultatet i kvaliken. Man har 4+ minutter på å gå hvert enkelt problem, det betyr at man kan fullføre forsøket dersom tiden har gått ut. Det kan man ikke i kvaliken. En annen forskjell er at det ikke er 5 min på og 5 min av, men man er på isolatet mens de andre klatrer. Dvs at hvilepausen mellom hvert bulder er mye lenger enn den er i kvaliken. Så da gjelder det å holde på varmen.

Ettersom kvalikbulderne var såpass lette, regnet jeg med at finalebulderne ville være mye hardere. Men det var de ikke. Noen av dem var kanskje til og med lettere. Men det var uansett drit gøy å klatre på dem. Jeg endte med å flashe alle sammen, noe som ga meg en uventet seier.

Denne konkurransen var ikke noe jeg hadde trent mot, ettersom buldring ikke er noe jeg driver så mye med. Men jeg visste det var mye erfaring å hente, og en kjempe bra arena for å trene på det mentale. Så jeg gledet meg mye i forkant av konkurransen. Det var selvfølgelig veldig veldig veldig gøy å vinne, men det tok lang tid før det gikk opp for meg. Har trent veldig mye de siste månedene for å legge et bra grunnlag for sesongen, så jeg skal egentlig ikke være i noe kjempe god form nå... Men det var en STOR opptur med seier i Turku.

Bortsett fra det har jeg fått nye sko!!! Alltid like gøy. De er grønne, myke, fine og heter Hornet. Jeg har ikke klatret så mye med de enda, men de er myke og presise, akkurat sånn jeg liker det. Så det lover godt :) I tillegg til det har jeg fått masse nye klær fra Mammut i mange forskjellige farger, og en kjempe fin grønn jakke som lyser opp gatene.

Fremover er det to uker til med hardkjør og mye sirkler før jeg slipper opp litt med å klatre mer tau. Neste viktige konkurranse er Nordisk i Stavanger, der skal jeg delta i både senior og junior så det blir veldig gøy. Gleder meg! Men helgen etter er det vårens høydepunkt; EYS i Edinburgh. DET BLR BRA! Gleder meg masse og forhåpentligvis er formen god. Men første konkurranse er junior NM i buldring på lillehammer i forbindelse med Ungdomslekene. Vet ikke helt hva opplegget der oppe er, men det blir garantert bra. Er det noe Tyrili kan så er det å arrangere konkurranser ;)

Enn så lenge, ADIÓS

Seier i Stavanger

2011-03-05T02:30:00.000-08:00

Forrige helg var det norgescup i stavanger og det var en bra konkurranse! Rutene var drit kule og de var skrudd av Steve McClure og Rob Napier. Jeg toppet alle tre rutene som eneste jente og det endte med seier. Det var ikke så veldig mange deltakere i min klasse, så det var jo selvfølgelig litt kjedelig. Men det var likevel en bra konkurranse.

På søndagen prøvde jeg de andre finalerutene, og det var skikkelig kule. En av dem var egentlig finalen vår, men akkurat før visning endret de så vi fikk en lettere rute. Litt kjedelig, men sånn er det noen ganger. Finaleruta til herrene var nok den kuleste. Bratt, lang og pumpende. Veggen var stor og det var mange bratte linjer. Litt dårlig med plass for publikum, men det viktigste er jo at det er en kul vegg. I mai skal det være både senior og junior nordisk der så det blir nok bra! Jeg gleder meg.

Fremover er det ikke så mange konkurranser, men noen av de kommer snart. Nordisk og NM i buldring i april, og junior-/senior nordisk og eys i mai. Det er jo hovedsaklig tau jeg driver med, men det er veldig god erfaring og mye å ta med seg ved å delta på buldrekonkurranser. blir bra!

vgtv

2011-02-07T11:42:00.000-08:00

sjekk ut http://www.vg.no/sport/artikkel.php?artid=10029597 ;)

update

2011-02-04T12:53:00.000-08:00

lenge siden siste innlegg. blogging er ikke helt min greie. men litt har skjedd siden sist;

- Spania i julen

- Mammut er ny sponsor

- landslaget

- skuffende 2.plass under norgescupen i Narvik

Det er ikke så veldig mange konkurranser fortiden ettersom sesongen er ferdig. Men det er ingen grunn for å hvile, det er nå grunnlaget for neste sesong legges. For meg begynner sesongen i august, selv om det er et par konkurranser til våren og kanskje et par på sommeren. Planer og opplegg er klart, så nå er det veldig mye trening. Begynner å kjenne på formen at jeg er litt sliten, men det går litt opp og ned.

Men i jula så var jeg i Siurana og områdene rundt der. Hadde ingen mål med turen, ønsket bare å slappe av og ta det med ro. Og det fikk jeg. Må si det var ekstremt deilig å klatre ute og koble av litt fra alle konkurransene og treninger osv. Men det er også deilig å være tilbake i treningsmodus nå. Gikk ikke så veldig mange ruter mens jeg var på tur, men fikk jo karret meg opp et par.

Jeg er også blitt tatt ut til landslaget 2011 og inngått en sponsoravtale med Mammut. De har veldig mye fine klær, så jeg gleder meg til å teste ut produktene deres.

Forrige helg var det norgescup i Narvik. Der var det overraskende bra oppmøte av deltakere i alle klasser og konkurransen var grei. De fleste rutene var på vertikale vegger, så det var bra å få litt konkurranseerfaring fra sånn type klatring. Det har man alltid godt av. Både jeg og Maria hadde toppet begge kvalikene og finalen, så da ble det superfinale. Den ruta syntes jeg var ganske så lett og jeg følte jeg klatret veldig bra, men litt uflaks hadde jeg likevel. I toppen var det selvfølgelig litt hardere, og jeg klarte å hekte foten på siden av veggen akkurat når jeg skulle gå et dynamisk flytt. Høres kanskje ut som en dårlig unnskyldning, men det er det ikke. Bevegelsen stoppet på en måte opp og jeg falt. Slurv fra min side. Hadde jeg i det minste vært litt sliten ville det kanskje ikke vært så surt å komme på 2.plass, men jeg var ikke det granne sliten og da ble jeg veldig skuffet. Det var ikke det at det betydde så mye, men det er alltid surt å ikke bli nr. 1. Men Maria var sterk, selv om jeg følte jeg kunne tatt hun i denne konkurransen. heh

I mai er første viktige konkurranse - EYS Edinburgh, og helgen før der er det både senior og junior nordisk. Jeg har planer om å stille i begge klasser dersom det er mulig. Men før det er det NC i Stavanger (februar) junior NM i buldring (April) og kanskje senior nordisk i buldring om jeg blir tatt ut. Det hadde jo vært veldig gøy, selv om jeg ikke akkurat er noen buldrer. Men det er jo mye erfaring å hente bare ved å delta. Dessuten er det Christian Bindhammer som skal skru.

Nå fortiden er det å klatre mest mulig som gjelder, prøve å få gått så mange flytt og klatremeter som mulig. Det blir jo selvfølgelig litt kjedelig i lengden, men repetisjon er nøkkelen til suksess. Derfor er de fleste av klatreøktene mine på tau eller så klatrer jeg sirkler. Prøver å klatre mest mulig tau, men ikke alltid like lett å få noen å taue med.

bildet er fra Pigue Pique (eller noe) i Siurana.

NM gull

2010-12-07T12:27:00.000-08:00

Forrige helg var det NM i Sogndal. Veggen i Sogndal er bygget av Tjelmeland Friksjon og er en av de feteste veggene jeg har sett! Rutene ble skrudd av Stian og Ian som hadde gjort en kjempe bra jobb.

Det var ganske bra oppmøte i alle klasser bortsett fra jente eldre junior klassen og dame senior klassen, noe som var veldig synd. I herre senior klassen var de akkurat nok deltakere til å få delt ut kongepokalen, som selvfølgelig gikk til Magnus.

De to kvalikrutene mine var vertikale, ganske lette i starten og litt tekniske med lange flytt og høye fotflytt i toppen. Men jeg klarte å karre meg opp begge to relativt greit og de var ganske kule. Jeg klatret som sistemann i finalen og det føltes ganske bra under oppvarmingen. Fokuset under finalen var ikke noe særlig, men jeg kom meg helt til siste flytt. Jeg føler selv at jeg burde ha toppa, men det føltes ikke så bra når jeg klatret og hadde ikke riktig modus. Men det holdt likevel til seier. Marie Sunde fra Bergen kom som nr. 2 og Sissel Norland som nr. 3 i senior klassen. I tillegg til NM gull vant jeg også Norgescupen 2010 sammenlagt i dame senior, i år som i fjor. Det føltes ganske bra!

Smågutta mine gjorde det bra og Jakob stakk av med seiern i yngre junior, mens Thilo fikk 2.plassen. Jo endte litt utenfor finalen og fikk derfor ikke klatret mer enn to ruter. Kongsbergsgutten Martin stakk av med sitt 2. NM gull med Tarjei hakk i hel som fikk 2. plassen. Magnus vant ikke uventet i herreklassen, og bak kom Eirik og John Henry. Ruta til herrene så ganske hard ut, og litt over halvveis var det en psyko catch og lange flytt i toppen. Toppen så ganske hard ut og catchen så DRIT lang ut. Men bra show for publikum, selv om Stian og Ian var passe stressa når Magnus virket usikker. Men etter et par minutter med usikkerhet gikk Magnus catchen og det samme gjorde Eirik. Noe som var veldig bra! Det lokale Sogndalshåpet Ragnhild Eriksrud vant eldre junior klassen, noe jeg tror hun er veldig fornøyd med. Den var fortjent. Emilie kom som nr. 2 og Bibiana som nr. 3. Gratulerer til alle sammen!

På søndag var det veldig mange juniorklatrere som prøvde rutene fra gårsdagens konkurranse, og vi fra oslo var blandt dem. Jeg fikk prøvd finalen til junior jentene og kvalikene og finalen til herrene. Alle rutene var drit kule! Jeg flashet finalen til jentene, 1. og 2. kvaliken til herrene og kom til catchen på finalen, samme gjorde Jakob og Thilo. De må vel kanskje prøve seg i senior neste år. Det var veldig gøy å klatre på herre rutene siden de var så forskjellig fra mine ruter og de typiske jente rutene. Og det var spesielt gøy siden det var kun fire av herrene som toppa 2.kvaliken.

NKF, Sogndal Klatreklubb og ruteskruerne Ian og Stian har gjort en strålende jobb og gjennomført en kjempe bra konkurranse! Rutene var drit fete og tror de aller fleste var fornøyd med dem. Veggen var sinnsykt fet og jeg håper det blir konkurranse i Sogndal til neste år også.

bildene er fra finalen og er tatt av Henning Wang.

forresten; sjekk ut en artikkel fra den lokale Østensjøbydels avisa Nordstrandsblad ;)

eys kranj og junior nordisk

2010-12-01T11:21:00.000-08:00

hepp!

Siden sist jeg skrev har jeg vært på to konkurranser som har gått veldig bra. Den første var den siste europacupen i Kranj, og den andre var junior nordisk mesterskap i buldring som var i Stockholm.

På konkurransen i Kranj var vi hele fire deltakere fra Norge pluss lagleder. Det er faktisk ganske mange til å være oss. Det var Maria, Thilo, Jakob, meg og Per Arne som lagleder. Turen gikk bra og smågutta mista bagasjen, men fikk den heldigvis tilbake i løpet av samme kveld. På lørdagen var konkurransen og min første kvalik var en ganske hard rute. Jeg hadde et sent startnummer (noe jeg ikke er særlig glad i...). Men det gikk ganske bra, og jeg lå på delt 6. med et par andre etter 1.kvalik. I 2.kvalik hadde jeg et litt tidligere startnummer, og ruta så litt lettere ut. Og det var den også. Kom ganske langt på den, falt på et av de siste flyttene. Selv om jeg er fornøyd med klatringen på den ruta, føler jeg likevel jeg burde ha toppa. Men men, det holdt akkurat til finale.

På søndagen skulle jeg klatre min tredje finale i europacupen for i år, og målet var jo å nå finalen. Vi var elleve jenter i finalen, og jeg hadde startnummer to. Med andre ord hadde jeg veldig lite å tape, så det var jo bare å gi alt. Var ikke helt fornøyd med klatringen og fokuset, men det var greit. Det var veldig gøy å komme til finalen, spesielt siden jeg gjorde det så dårlig i Annecy. Jeg endte på en fin 6.plass som er sesongens beste, og det er jeg veldig fornøyd med. Maria, Jakob og Thilo var heller ikke så fornøyde med deres klatring, men Maria kom seg også til finalen og endte på 8.plass. Jakob og Thilo havnet et stykke ned på resultatlista, men nivået i deres klasse er veldig høyt. Og det at Jakob kom seg til finale i Annecy er VELDIG bra! Uansett, så gjorde Norge en relativt bra innsats i Kranj, og vi er vel alle enige om at det var en bra tur med veldig kule ruter og en bra gjennomført konkurranse.

Mandag morgen dro jeg til Portugal på treningsleir med skolen. Det var ikke noen klatrevegg der, så det var litt kjipt. Men det gjorde ikke så mye. Fikk trent en del styrke og jogget på stranden, noe som var veldig deilig. På fredagen dro jeg med høy motivasjon til Stockholm for å delta på junior nordisk i buldring. Dette var første gangen (tror jeg) at det ble arrangert et nordisk mesterskap i buldring for juniorer. Det var noen svenske rutesettere som hadde gjort en bra jobb. Bulderne var fete og det var bra oppmøte fra

alle land, bortsett fra Norge som bare sendte to.. Men det var jo NM på Lillehammer samme helg.

Det var seks kvalikbuldere, fire av dem flashet jeg og de to siste var litt kjipere. Ikke så harde, men vertikale og tekniske. Men de gikk til slutt, og jeg lå på en delt 1.plass etter kvalifiseringen sammen med danske Katrine. Jakob fikk også gått alle kvalikbulderne i hans klasse, noe som ga han en 1.plass sammen med en danske.

Finalen gikk på søndag, og det ble store forsinkelser. Jakob klatret før meg, og jeg var nødt til å være i isolatet mens han klatret. Men ut i fra jubelen hørte jeg at han hadde gjort det bra. Det viste seg at han hadde flashet alle fire finalebulderne sammen med to andre. Noe som gjorde at det ble superfinale mellom han og dansken. Jeg fikk som sagt ikke sett på selv, men har hørt at det var veldig lange flytt i superfinalen. Noe som kanskje var litt dårlig gjort ovenfor Jakob som var over et hode lavere enn dansken. Men litt uflaks har man i blandt, og Jakob endte derfor på en 2.plass. Litt skuffende om jeg kjenner han rett, men han klatra veldig bra i kvaliken og helt sikkert veldig bra i finalen. Så han har all grunn til å være fornøyd!

Et par timer senere var det min tur å klatre på finalebulderne. Jeg hadde startnummer som nest sist, og det føltes bra under oppvarmingen. Under observasjonen fikk jeg inntrykk av at bulderne ikke var så harde, og det var de ikke heller. Det endte med en fint gull og fire av fire flash. 2.plassen gikk til danske Katrine med to topp og 3.plassen til en svenske. Etter premieutdelingen var det bare å løpe for å få tak i taxi, noe som viste seg å være veldig vanskelig. Etter mye og men fikk vi en av de ansatte til å kjøre oss til flyplassen i full hast og krysse fingerne for at vi ikke kom til å miste flyet. 20 minutter før opprinnelig avgangstid ankom vi Arlanda flyplass, og heldigvis for oss var flyet over en time forsinket, og vi rakk det.

Jeg er veldig fornøyd med de siste ukene, og nå til helgen er det NM i Sogndal som er sesongens siste konkurranse. Jeg gleder meg veldig, selv om det er litt dårlig oppmøte i dame senior klassen. Har hørt at rutene kommer til å bli drit bra, så da er det bare å krysse fingerne for at Stian og Ian har gjort en bra jobb på den store og bratte veggen.

dobbelt norsk i Helsinki

2010-11-13T12:21:00.000-08:00

Matilda, meg og Malin

JEG VANT! det var veldig overraskende, og veldig veldig gøy. Har ikke gjort det så bra på de siste konkurransene, så nå var det skikkelig gøy å endelig gjøre det bra. Dette var mitt første senior mesterskap, noe som gjorde det ekstra gøy med seier. Magnus vant (ikke overraskende) herreklassen.

Lørdag 6.november var det senior nordisk i Helsinki. Det var ikke mange nordmenn som dro, men vi var i hvert fall noen; Magnus, Sindre, Eirik og meg. Konkurransen ble holdt i den nye hallen med en helt ny, bratt og lang vegg. Det var Christian Bindhammer som var rutesetter, noe som garantert kom til å bli bra - og det ble det! Alle rutene i dameklassen var veldig kule, ikke så veldig harde og skilte bra. I herreklassen vet jeg ikke helt, men jeg tror de var ganske bra de også.

Etter kvaliken lå jeg på delt 1. med tre andre; Malin, Matilda og Anna. Alle tre er veldig sterke jenter, og mitt mål plasseringsmessig var å bli blan topp 3. På begge kvalifiseringsrutene føltes det veldig bra, jeg klatret bra og toppet begge rutene ganske greit. Før finalen føltes det også bra og jeg var ikke noe særlig nervøs. Det lovet godt.

Finaleruta var vertikal og litt teknisk med store, slappe tak i starten og brattere mot slutten. Det vertikale så veldig kjipt ut, men det var overraskende greit. Ca halvveis opp den 16 meter lange veggen ble det brattere og takene ble litt bedre. Noe som passet meg utmerket. Litt lenger opp i veggen kom det en ganske hard sekvens med underklinger og lange flytt. Stod nok litt for lenge i en kjip underkling posisjon, og ble ganske sliten av det. Grunnen til at jeg stod der såpass lenge var fordi jeg var usikker på hvordan jeg skulle gjøre sekvensen. Takene var dårligere enn jeg trodde og jeg måtte derfor gjøre annerledes enn planlagt, fikk gått to av de tre kjipe flyttene, så falt jeg. Var ikke så pumpa når jeg falt, men kanskje litt sliten. Uansett så er jeg veldig fornøyd med hvordan jeg klatret, både i finalen og begge kvalikene.

Etter jeg hadde klatret måtte jeg inn på isolat nr. 2 i tilfelle det ble superfinale. Jeg tippet at jeg ikke kom til å sitte der så lenge, fordi både Matilda og Malin kunne ha kommet lengre enn det jeg gjorde ettersom det ikke føltes så hardt og kjipt. Men det gjorde de ikke, det viste seg faktisk at jeg slo dem med over ti flytt.

Konkurransen var veldig bra organisert, litt dårlig oppmøte fra alle land bortsett fra Finland. Men bortsett fra det syntes jeg det var en av de bedre konkurransene jeg har vært på (har kanskje sammenheng med hvordan jeg gjorde det...) men uansett en veldig bra konkurranse!

Andy, Magnus og Tomi

Bilder ble tatt av Mikko Niemien, en finsk fotograf. Sjekk ut bildene hans på Flickr (bare noen av bildene) og Facebook (litt fler bilder)

Neste konkurranse er neste helg i Kranj, Slovnia og vi er et team på fire stykker pluss lagleder som reiser. Det er dobbelt så mange enn vi var i Annecy. Så det er bra! Mandagen etter reiser jeg til Portugal på treningsleir med skolen, og neste fredag reiser jeg dirkete fra Portugal til Stockholm for å delta på Nordisk mesterskap i buldring for juniorer. Helgen etter det igjen er det NM i Sogndal, så de neste kommende ukene vil bli litt hektiske med mye reising. Men det blir bra!

T. <3

EYS Annecy

2010-10-29T11:42:00.000-07:00

Forrige helg var jeg i Annecy på europacup sammen med Jakob som eneste fra Norge, og Tomas var med som lagleder. Vi møtte det finske teamet i Geneve og kjørte med de til Annecy.

Lørdagen var en lang dag med kvaliker først, og deretter finaler på kvelden. Finalene for alle klasser var på lørdag, bortsett fra den yngste klassen for begge kjønn. I den eldste jente klassen ble det superfinale mellom to sveitsere (Kathi og mela) og en russer (Dinara). Vi fikk desverre ikke sett superfinalen, men Manuela stakk av med en velfortjent seier.

For meg gikk ikke konkurransen så bra som jeg ønsket. Toppet første kvalik ganske greit, selv om jeg nesten falt en gang da jeg poppa med foten. 2.kvalik var veldig mye hardere, men jeg klatret ikke så bra og tulla med et klipp, så falt ca halvveis i ruta. Målet var jo som alltid å komme til finalen, men det ble ikke sånn nå. endte på en litt skuffende 16.plass.

Men Jakob derimot, toppa 1.kvalik sammen med veldig mange andre fra den klassen, og han klatret veldig bra i 2.kvalik, og kom akkurat til finalen med en delt 10.plass. Finalen var på søndag, og Jakob hadde startnummer 2. Ruta så ganske hard ut, men han gjorde det veldig bra. Han kom langt, klatret bra, og endte vel på 8.plass etter mye om og men. Tror han er ganske fornøyd, for det bør han være.

Turen var bra, selv om jeg ikke gjorde det så bra. Men det var veldig gøy, som alltid.

Neste konk er Helsinki som er neste helg, så gleder meg veldig til det. Det er bare Eirik, Sindre og jeg som drar. Litt synd det bare er oss, men vi får hvert fall gjøre vårt beste.

bildet: Jakob fra 2.kvalik

junior nordisk/norgescup Oslo

2010-10-20T12:27:00.000-07:00

I helgen som var var det junior nordisk og norgescup på vulkan klatresenter. Konkurransen var bra gjennomført, og rutene var greie. Jeg toppet begge kvalikene sammen med en annen jente fra Finland som heter Matilda. Jeg visste at det kom til å stå mellom oss to, for vi er på samme nivå. Noen ganger gjør hun det bedre enn meg, og andre ganger gjør jeg det bedre enn henne. I isolatet skjønte jeg ut i fra jubelen på publikum at Matilda hadde toppet finalen, og da visste jeg at jeg kunne gjøre det samme. Det føltes bra under oppvarmingen, og jeg klatret bra i finalen, men ikke bra nok. Jeg tok nest siste tak, og falt. Fokuset mitt var ikke så bra, og jeg hadde ikke "fighte-moduset" på. For min del kunne det gått bedre, men Norge gjorde det kjempe bra i konkurransen med flest deltagere på pallen.

Ettersom det var Norgescup kombinert med nordisk var det to forskjellig resultatlister. Maria var eneste norske jente som toppa finalen, noe som gjorde at hun vant norgecupen for juniorer, og jeg kom som nr. 2 kun to flytt unna. Det var surt å komme som nummer to i begge konkurransene, men Maria så solid ut, og Matilda regner jeg med klatret bra.

I morgen reiser jeg til Annecy med Jakob og Tomas for å delta på en EYS konkurranse, jeg gleder meg veldig. Min første internasjonale konkurranse var akkurat i denne hallen, så blir spennende å komme tilbake.

bildet er av Ragnhild fra sogndal som klatrer finalen

wish me luck

Bulgaria/Sveits

2010-10-09T12:40:00.000-07:00

I dag kom jeg hjem fra Sveits, og før det var jeg på konkurranse i Veliko Tarnovo i Bulgaria.

Torsdag forrige uke dro jeg til Bulgaria alene, fordi jeg var den eneste norske som skulle delta på Europacupen som var der. Men heldig som jeg var fikk jeg reise med det sveitsiske teamet. Hadde det ikke vært for dem, ville jeg ikke vært der. Jeg møtte de på flyplassen i Zurich, og vi tok flyet sammen. Teamet bestod av tre veldig sterke jenter; Manuela, Amanda og Katherine pluss en coach. Alle er veldig hyggelige, og de gjorde det kjempe bra i konkurransen med en 1.plass, en 4.plass og en 6.plass. Mens jeg kom på 10. plass

Målet for konkurransen var selvfølgelig å komme til finale, og det gjorde jeg med ganske god margin. Jeg toppet første kvalik ganske greit sammen med syv andre jenter, 2.kvalik var relativt mye kjipere med kun fire jenter som toppet. Jeg var den som kom lengst bortsett fra de som toppa, noe som gav meg en 5.plass før finalen og startnummer 6 for finalen. Jeg hadde fått en god natts søvn, det føltes veldig bra under oppvarmingen og jeg hadde troa på at denne finalen, den var min. Men neida, jeg klarte å skli av med foten ganske tidlig på ruta. Rundt tredje klipp... veldig veldig kjipt, for jeg følte meg i ganske god form. Men shit happens.

Det var en veldig bra konkurranse, spesielle ruter. Litt harde for noen klasser, mens litt lette for andre. Female youth A hadde samme ruter som female youth B, mens Junior female og male youth B hadde samme og male junior og male youth A hadde samme, med litt justeringer. Vår finale rute var veldig hard, og mange falt på de samme flyttene. I den yngste gutteklassen var finalen litt for lett, det var tre stykker som toppet og det ble derfor superfinale. De fikk vår finalerute, med bitte små justeringer i starten, og det viste seg at den ruta var veldig hard for dem også. På de eldre guttene sin finale var ruta veldig hard, han beste kom ikke lengre enn til tak 12. Finalen dems var på en bratt struktur vegg, og i stedet for å ta takene sånn som var tenkt, tok han som vant og kom forbi det kjipe hvor alle falt ved å gå utenom takene og på strukturen i stedet. Veldig kreativt, men dårlig arbeid av ruteskruerne. Men alt i alt var det en bra konkurranse, og selv om jeg ikke gjorde det så bra i finalen og det var surt og skli av, så er jeg fornøyd.

Etter bulgaria dro jeg en liten tur til Sveits i fire dager sammen med Manuela, da bodde jeg hos henne. Hun bor i en liten by som heter Steffisburg like utenfor Bern. Vi trente tre av dagene og hadde en hvile dag. Den første dagen klatret vi på et senter i Bern, et kjempe bra senter med mange ruter. Det hadde akkurat vært Sveitsisk mesterskap der, så mange av konkurranserutene var fremdeles der. Det var veldig gøy å prøve de rutene, for de var lange, pumpende og ganske harde. De to andre øktene var i Luzern og Zurich. Senteret i Luzern var kjempe bra og kjempe stort, lokalet var veldig åpent og veggen var bratt. Rutene var veldig lange og pumpende og perfekte for å prøve og sighte. I Zurich var veggen enda lenger og enda mer overhengende og enda fler harde ruter å velge mellom. Målet med disse dagene var å klatre mye on-sight, og det fikk jeg gjort. Så er veldig fornøyd med den korte turen i Sveits, men neste gang er jeg nødt til å være der litt lenger.

hejdå

bilde 1: Amanda i 2.kvalik

bilde 2: middag amanda, kathi, mela og meg

bilde 3: mela og meg i Luzern

liten presentasjon

2010-10-09T08:54:00.000-07:00

jess, da ble det blogg på meg og..

Denne bloggen skal hovedsaklig handle om klatring og det jeg driver med. Det er alltid en konkurranse å trene frem mot, og det er som regel det jeg gjør. Jeg begynte å klatre smått i starten av 2006, og deltok i min første norgescup i slutten av 2006. Siden den gang har jeg omtrent vært med på alle konkurransene som har vært i Norge. I 2008 deltok jeg i min første internasjonale konkurranse, nemmelig European Youth Series i Annecy. Og siden den gang har jeg vært med på alle europacupene som har vært og to junior VM konkurranser.

Jeg liker selvfølgelig å klatre ute også, men det er konkurranser jeg liker best, så derfor er det konkurranser som er høyest prioritert. Fremover er det en del konkurranser som nordisk/norgescup, EYS annecy, EYS kranj, NM i sogndal som jeg garantert skal være med på, også er det et par andre som jeg håper jeg kan dra på. Men vi får se hva som skjer. Det er hovedsaklig tauklatring jeg driver med, buldring er også gøy, men det gjør jeg for å bli bedre til å klatre tau.

Det var litt om meg, bildet er fra en fransk konkurranse fra Serre Chevalier som jeg vant i fjor.

hejdå